Rotasjonssensoren passer best for deg som vil ha mest mulig motorbistand, og som ikke ønsker å bli svett. Momentsensoren krever mer av deg, men belønner deg med lengre rekkevidde, en mer autentisk sykkelopplevelse og Supermann-følelse.
Regelverket krever at det må være bevegelse i pedalakselen for at motoren skal gi kraft, men sier imidlertid ingenting om hvor hardt eller raskt du trenger å tråkke. Denne åpningen i regelverket har gitt opphav til to konkurrerende teknologier; rotasjonssensoren og momentsensoren.
Motorkraftregulator (kjøremodus)
Før vi forklarer disse to teknologiene, må vi imidlertid nevne at alle elsykler fra MOMAS er utrustet med en motorkraftregulator. Uavhengig av sensorteknologi, gir motorkraftregulatoren deg mulighet til å velge hvor kraftig assistanse du ønsker fra elmotoren. Ønsker du beskjeden assistanse, velger du laveste trinn, ønsker du mest mulig assistanse velger du høyeste trinn. Som regel vil motorkraftregulatoren ha mellom tre og seks trinn.
A) Rotasjonssensoren
Rotasjonssensoren er den enklere og rimligere teknologien av de to. Når du tråkker på pedalene fører dette til at pedalakselen – også kalt kranken – roterer. Når sensoren registrerer at kranken roterer, aktiveres motoren. Som regel vil du oppleve en liten forsinkelse – typisk en halv omdreining på kranken – før motoren aktiveres.
Motoren vil levere lineær kraft og vil kun ta hensyn til hvilken innstilling du har valgt på motorkraftregulatoren. Hvor raskt og hardt du tråkker på pedalene vil med andre ord normalt ikke ha noen betydning. Det betyr at du kan tråkke svært sakte og svært lett og i praksis overlate til motoren å sørge for all fremdrift inntil bakken blir for bratt for motoren.
B) Momentsensoren
Momentsensoren er en mer avansert, og derfor også en dyrere, teknologi. Denne leverer nemlig motorkraft i henhold til hvor stor kraft du legger i tråkket. Momentsensoren belønner altså egeninnsats; jo hardere du tråkker, jo mer kraft leveres. Og dermed inntrer følelsen av å ha lårmuskler i Supermann-klassen. Momentsensor-sykler i den mer eksklusive enden av prisskalaen.
Fordeler og ulemper
Fordelen med rotasjonssensoren er at den fordrer svært beskjeden egeninnsats; så lenge motoren faktisk klarer å levere fremdrift på egen hånd, så gjør den det. Alt som kreves av deg er å holde pedalene i bevegelse.
Dermed øker dine sjanser for at du når frem til valgt destinasjon uten at svetten begynner å piple frem. Hvis du har redusert hjerte- eller lungekapasitet, hemmes av muskel- eller skjelettlidelser eller på andre måte har redusert fysikk, er rotasjonssensoren det opplagte valget for deg. Baksiden av medaljen er at batterirekkevidden selvsagt synker når du overlater mesteparten av jobben til elmotoren.
En motor med rotasjonssensor kan ''rykke / nappe litt'' ved aktivering/deaktivering av motor. Man vil føle seg mer ''i ett med en sykkel'' med momentsensor!
Momentsensoren krever at du tråkker selv for å regulerer kraftassistanse. Fordelen er forlenget batterirekkevidde og en autentisk sykkelopplevelse som er mer komfortabel og smooth. Det er også mulig å sette kjøremodusen lavt slik at du får mindre hjelp for trening/vanlig sykkelbruk. Det er mange som ønsker å sykle uten masse hjelp på flatmark, men vil ha hjelp ved stigning. Dette er mulig med momentsensor.
